Det Norske Akademis Ordbok

arbitrere

arbitrere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLarbitrerte, arbitrert, arbitrering
preteritum
arbitrerte
perfektum partisipp
arbitrert
verbalsubstantiv
arbitrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arbitre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk arbitrer, fra latin arbitrari 'avgjøre, bestemme'; jf. arbitrasje, arbitrær
BETYDNING OG BRUK
økonomi
 foreta arbitrasje
; drive med arbitrasjehandel
SITAT
  • de såkalte «valutabanker» i 8 land ble tillatt å arbitrere fritt i sine egne valutaer
     (Farmand 1953/22/10/1)