Det Norske Akademis Ordbok

arameer

arameer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arameeren, arameere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arameeren
ubestemt form flertall
arameere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arame:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av det hebraiske stedsnavnet Aram, Bibelens navn på det nåværende Syria; jf. tysk Aramäer, gresk aramaios
BETYDNING OG BRUK
person fra landet Aram i oldtidens Midtøsten
SITAT
  • se her ja! «Lærebok i Oldtidens historie.» For gymnaset av Dr. A. Ræder. Babyloniere, assyrere, arameere, fønikere, persere, akeer og eoler – eolene, hvem de var må jeg innrømme at jeg ikke husker
     (Tove Nilsen G for Georg 85 1997)