araber
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; araberen, arabere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
araberen
ubestemt form flertall
arabere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Araber; etter latin Arabs (flertall Arabes), fra gresk Araps, Arabos (flertall Arabes), fra arabisk, muligens beslektet med et hebraisk ord med betydningen 'slette, ørken,
steppe'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
person som tilhører de arabisktalende, semittiske folk
i Midtøsten og Nord-Afrika
SITATER
-
mannen min har vært sjømann, så han tåler ikke arabere
-
vi kunne lese om nordmennene som «de blåøyde arabere»| jf. oljesjeik
-
arabere på vei hjem, noen i djellaba, andre med tyrkiske fez på hodet
-
de palestinske araberne så på seg selv som en del av den store arabiske nasjon(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2
SITATER
-
i et … tableau av Vernet ser man hans [Karl Xs] skrøbelige figur … siddende paa en deilig araber
-
hodet med den brede pannen, de store livlige øinene, de smale og følsomme neseborene, minnet om en fullblods araber
-
elgkalven traver opp lemmen, nøler et øyeblikk med hodet vrengt mot skogen før den fortsetter inn til araberen(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
3
spøkefullt
SITAT
-
Haugesunds Avis skal … være med på å kåre årets araber(Haugesunds Avis 03.12.1988/5)