Det Norske Akademis Ordbok

araber

araber 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; araberen, arabere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
araberen
ubestemt form flertall
arabere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ara:´bər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Araber; etter latin Arabs (flertall Arabes), fra gresk Araps, Arabos (flertall Arabes), fra arabisk, muligens beslektet med et hebraisk ord med betydningen 'slette, ørken, steppe'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som tilhører de arabisktalende, semittiske folk i Midtøsten og Nord-Afrika
SITATER
  • mannen min har vært sjømann, så han tåler ikke arabere
     (Gunnar Bull Gundersen Vi er så gode så 46 1975)
  • vi kunne lese om nordmennene som «de blåøyde arabere»
     (Knut Frydenlund Lille land – hva nå? 44 1982)
     | jf. oljesjeik
  • arabere på vei hjem, noen i djellaba, andre med tyrkiske fez på hodet
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • de palestinske araberne så på seg selv som en del av den store arabiske nasjon
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2 
araberhest
SITATER
  • i et … tableau av Vernet ser man hans [Karl Xs] skrøbelige figur … siddende paa en deilig araber
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 32)
  • hodet med den brede pannen, de store livlige øinene, de smale og følsomme neseborene, minnet om en fullblods araber
     (Per Imerslund Hestene står salet 108 1936)
  • elgkalven traver opp lemmen, nøler et øyeblikk med hodet vrengt mot skogen før den fortsetter inn til araberen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
3 
spøkefullt
 haugesunder
SITAT
  • Haugesunds Avis skal … være med på å kåre årets araber
     (Haugesunds Avis 03.12.1988/5)