ara
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; araen, araer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
araen
ubestemt form flertall
araer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´ra]
ETYMOLOGI
fra nordsamisk ára
BETYDNING OG BRUK
om samiske forhold
åpent ildsted (utendørs, i telt eller gamme)
SITATER
-
vi tændte paa aran
-
vandgryten som hang i en kjetting over aran