appoint
substantiv
BØYNINGen; appointen, appoints 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
appointen
ubestemt form flertall
appoints
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apåe´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk appoint, av appointer 'lønne'; jf. uttrykket mettre au point 'justere, regulere; utarbeide (i detalj)', sammensatt
av à og point 'punkt, prikk'
BETYDNING OG BRUK
økonomi, foreldet
(fellesbetegnelse for) omsettelige verdipapirer
; omsettelig verdipapirs pålydende verdi