applikator substantiv BØYNINGen; applikatoren, applikatorer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall applikatoren ubestemt form flertall applikatorer UTTALE[aplika:´tor] ETYMOLOGI avledet av applikere med suffikset -tor BETYDNING OG BRUK innretning (f.eks. beholder med munnstykke) brukt til å påføre et stoff
