appetizer
substantiv
BØYNINGen; appetizeren, appetizere, appetizerne 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
appetizeren
ubestemt form flertall
appetizere
bestemt form flertall
appetizerne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ´p:ətaiser]
ETYMOLOGI
fra engelsk appetizer, avledet av appetize (verb) 'vekke appetitt'
BETYDNING OG BRUK
liten rett som serveres før måltidet
; appetittvekker
EKSEMPEL
-
det ble servert en appetizer før forretten
SITAT
-
[så] står appetizeren der: hvit aspargessuppe på fløte(dn.no (Dagens Næringsliv) 13.08.2008)