Det Norske Akademis Ordbok

appetitt

appetitt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; appetitten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
appetitten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apəti´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk appétit, av latin appetitus 'begjær', avledet av appetere 'etterstrebe, begjære'
BETYDNING OG BRUK
matlyst
EKSEMPLER
  • ha god, dårlig appetitt
  • spise med god appetitt
  • ha appetitt på noe
  • miste appetitten
SITATER
  • grønnsaksupper i sterke farger vekker appetitten
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
  • appetitten er ikke all verdens så tidlig om morgenen
     (Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 87 2019)
med videre betydning
 begjærlighet
; lyst
EKSEMPLER
  • appetitt på livet
  • appetitt på litteratur
  • seksuell appetitt
SITATER
  • kaptejnen, der havde savnet ham [presten], faldt øjeblikkelig over ham med glubende appetit
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 234)
  • folk som ikke nøies med at spise vor aftensmat. Men som ogsaa har appetit paa os
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 281)
  • [en] kvinne med skarp hjerne og stor appetitt på yngre menn
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)