Det Norske Akademis Ordbok

appendiks

appendiks 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; appendikset, appendikser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
appendikset
ubestemt form flertall
appendikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ape´ndiks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin appendix, grunnbetydning 'noe vedhengt', avledet av appendere 'henge ved'; samme ord som appendiks (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
1 
tillegg
; tilheng
EKSEMPEL
  • som et appendiks til dette vil jeg si at …
SITATER
  • spøkefullt
     
    [nordmannen] er lært at skrive «appendix, tillæg», men hans fingre kløe efter at skrive «atpaaslæng»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 182)
  • [Botticelli] trengte ikke landskapets appendiks for å uttrykke sine skjøre skjønnhetsdrømmer
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 67 1949)
  • kolonilandenes økonomi blir omgjort til en appendiks til industrilandenes næringsliv
     (Arbeider-Avisa 1971/263/3/4)
  • de hadde vært et sted uten at jeg hadde fått være med, og det gjorde meg til et slags appendiks, et tillegg
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
2 
tillegg til bok
SITAT
  • et lite verk av Arrianus, egentlig et appendiks til femte bok av Geografica
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)