appeasement
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æpi:´sment]
ETYMOLOGI
fra engelsk appeasement 'forsoning, det å gjøre fredelig, ettergivelse', lånt inn i 1938 i forbindelse med forhandlingene i München som
førte til at vestmaktene ofret Tsjekkoslovakia for å slippe krig med
Hitler-Tyskland
BETYDNING OG BRUK
1
politikk
avspenning etter politisk krise (særlig når den ene part
viser (overdreven) ettergivenhet overfor en aggressiv motstander for
å unngå krig)
SITAT
-
nervekrig i Korea, nervekrig i Teheran og nervekrig i San Francisco. Noen tegn til apeacement ikke å se(Verdens Gang 1951/202/4/1)
2
om eldre forhold
ettergivenhet overfor den tyske nazismen før og under
2. verdenskrig
EKSEMPEL
-
vestmaktenes appeasement overfor Hitler i München
2.1
ettergivenhet overfor politisk ekstremisme, aggressiv
utenrikspolitikk e.l.
EKSEMPEL
-
appeasement overfor, med Putin