Det Norske Akademis Ordbok

aphel

aphel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; aphelet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
aphelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aphe:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Aphel, fra nylatin aphelium (jf. formen aphelium; betegnelsen dannet av den tyske astronomen og matematikeren Johannes Kepler (1571–1630), av apo- og gresk helios 'sol', etter mønster av apogaeum; se apogeum
BETYDNING OG BRUK
astronomi, romvirksomhet
 punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra Solen
; solfjerne
 | jf. perihel
SITAT
  • nylig passerte Halleys komet det punktet i banen som er halvveis av avstanden ut til aphel, punktet i banen lengst fra Solen
     (romfart.no 1994)