apertur
substantiv
BØYNINGen; aperturen, aperturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aperturen
ubestemt form flertall
aperturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apærtu:´r]
ETYMOLOGI
fra latin apertura, til aperire 'åpne'
BETYDNING OG BRUK
optikk, fysikk, i optisk instrument
(størrelse på) åpning hvor stråling kan passere
UTTRYKK
relativ apertur
forholdet mellom apertur og brennvidde