aperitiff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aperitiffen, aperitiffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aperitiffen
ubestemt form flertall
aperitiffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aperiti´f:]
ETYMOLOGI
fra fransk apéritif, av senlatin aperitivus (adjektiv) 'som åpner; som fremkaller avføring', avledet av latin aperire 'åpne'
BETYDNING OG BRUK
alkoholholdig drikk som tas før et måltid for å skjerpe
appetitten
SITATER
-
vi styrkede os med en ny aperitif
-
den viktigste bestanddelen i en aperitif er uten sammenligning kinabark, med andre ord kinin