apal - Det Norske Akademis ordbok

apal

substantiv

BØYNINGen; apalen, apaler

UTTALE[a:`pal]

ETYMOLOGI

av norrønt apaldr; jf. tilsvarende dansk form abild

BETYDNING OG BRUK

epletre

SITATER

løvtunge apal

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 69)
i bakkeskraaningen staar en apal i lysende juniflor

(Nils Kjær Samlede Skrifter V 40)
herr Lancelot [lå] under apallen og sov

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 83 1915)
paa Higreholm-nesset viftet land-gulet i apallen

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 99 1919)

| jf. landgul
Palmstrøm … sagede en gren af en apal, som skulde podes

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 75)