Det Norske Akademis Ordbok

antrekker

antrekker 
substantiv
BØYNINGen; antrekkeren, antrekkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antrekkeren
ubestemt form flertall
antrekkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ntrekər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av antrekke i betydningen 'stramme (f.eks. en bolt)': jf. dansk antrække i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
blikkenslagerfag
 nøkkel til å holde imot på nagle når denne klinkes
 | jf. koppsetter