Det Norske Akademis Ordbok

antipode

antipode 
substantiv
BØYNINGen; antipoden, antipoder
UTTALE[antipo:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk antipous, (genitiv antipodos, flertall antipodes), grunnbetydning 'person som har føttene vendt motsatt, i motsatt retning', av anti- og pous 'fot'
BETYDNING OG BRUK
1 
person som bor på motsatt side av jordkloden
 | jf. andføtting
EKSEMPEL
  • folk på New Zealand er våre antipoder
SITAT
  • jf.
     
    [reisen gjennom helvete fører] over på den motsatte siden av kloden – til Jerusalems antipode
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 432)
     | ifølge Dante lå helvete mellom Jerusalem og skjærsildsberget
2 
overført
 fullstendig motsetning
EKSEMPEL
  • de er rene antipoder
SITATER
  • er ei eftertankens dybe snee og hjertets flammer rene antipoder?
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 165)
  • Gregers høster bare ulykke med sin «ideale fordring», mens hans antipode doktor Relling tilsynelatende får rett i sin kyniske maksime
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 470 2010)