Det Norske Akademis Ordbok

antikrist

antikrist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antikristen, antikrister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antikristen
ubestemt form flertall
antikrister
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt antikristr, via latin antichristus, fra gresk antikhristos, av anti-; og Khristos 'Kristus', grunnbetydning 'Mot-Kristus'
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, religion
 motstander av Kristus, særlig den store motstander av kristendommen som ifølge bl.a. 1 Joh. 2,18–22 skal komme like før verdens undergang
SITATER
  • den dualistiske spenning mellom det gode og det onde i livet krevde et oppgjør, en avgjørende kamp mellom Krist og Antikrist
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 45 1940)
  • ifølge de offisielle flygebladene var Razin en utsending fra djevelen. Ja, mer enn det, han var en legemliggjøring av selve Antikrist
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
overført
 motstander av det gode generelt
SITATER
  • [man] sender ud til lysets antichrister et alvorsord, en tordnende protest
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 168)
  • jf.
     
    dra antikristen ut av huset, kjøre henne til town, flå de fine klutene av henne og la henne stå bundet utenfor posthuset
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 204 1931)