antikisere - Det Norske Akademis ordbok

antikisere

verb

MODERAT BOKMÅLantikiserte, antikisert, antikisering

preteritum

antikiserte

perfektum partisipp

antikisert

verbalsubstantiv

antikisering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[antikise:´rə]

ETYMOLOGI

fra tysk antikisieren, avledet av Antik; se antikk

BETYDNING OG BRUK

mest i presens partisipp

etterligne antikken eller eldre tid generelt (i stil o.l.)

SITATER

tidens antikiserende og abstrakt idealiserende åndsretning

(Jens Thiis Norske malere og billedhuggere III 6 1905)
det er … noe annet enn en antikk eller antikiserende hedonisme Kierkegaard mener med det estetiske stadium

(Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 362 1940)
musepåkallelser [er] et antikiserende element [hos Dante]

(Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 82)

UTTRYKK

antikiserende stil

jf. arkaisere