Det Norske Akademis Ordbok

antifon

antifon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antifonen, antifoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antifonen
ubestemt form flertall
antifoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antifo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk antiphona 'det som lyder til svar, (musikalske) akkorder', nøytrum flertall av antiphonos, grunnbetydning 'motlyd, motsang', av anti- og -fon
BETYDNING OG BRUK
musikk, kirkevesen, i gregoriansk sang
 komposisjon til bibeltekst utført som omkved til resitasjon av davidssalmer (opprinnelig utført som vekselsang mellom to kor og senere mellom solo og kor)
SITATER
  • hun hørte sangen … og kjendte antifonen Lætare, Regina Coeli
     (Sigrid Undset Husfrue 140 1921)
  • [Wolfgang skrev] en firestemmig antifon over et gitt tema og tilfredsstilte de strenge kontrapunktiske krav
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 41 1943)
  • [munken] roper dem tilbake med antifonen Venite et videte locum
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 8 1999)