antesipasjon
substantiv
UTTALE[antəsipaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin anticipatio (genitiv anticipationis) 'umiddelbar,
medfødt forestilling', verbalsubstantiv til anticipare, grunnbetydning 'ta, bemektige
seg på forhånd'; se antesipere
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å antesipere(s), foregripe(s)
SITATER
-
det er en antecipation at have anført dette her, – en foregribelse i fortellingens almindelige orden(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 28)
-
[forskere] mener at Snorri i Prologen til Heimskringla fremstiller hedendommen som en antesipasjon av kristendommen
2
musikk
det at én eller flere harmonifremmede toner tas forut
for den akkord hvor de(n) hører hjemme
SITAT
-
en spesiell forsiringsfigur er antesipasjonen. Den benyttes ganske mye i senbarokken som melodisk utsmykningsfigur
3
medisin
genetisk betinget sykdom som blir alvorligere for hver
generasjon