Det Norske Akademis Ordbok

antabus

antabus 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antabusen, antabuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antabusen
ubestemt form flertall
antabuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ntabus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn; etter det registrerte varemerket Antabus; nydannelse av ant- og latin abusus 'misbruk'
BETYDNING OG BRUK
medisin, farmakologi
 legemiddel mot alkoholisme
 | jf. disulfiram
SITATER
  • jeg tenkte mer i retning av alkoholforbud og innsydd antabus for dem begge to
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
  • [jeg] får antabus for alkoholmisbruket mitt og psykosemedisiner
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • etter å ha prøvd å drikke med antabus i kroppen, gjør man det sjelden en gang til
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 102 2021)