antabus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antabusen, antabuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antabusen
ubestemt form flertall
antabuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ntabus]
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Antabus; nydannelse
av ant- og latin abusus 'misbruk'
BETYDNING OG BRUK
medisin, farmakologi
legemiddel mot alkoholisme
| jf. disulfiram
SITATER
-
jeg tenkte mer i retning av alkoholforbud og innsydd antabus for dem begge to(Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
-
[jeg] får antabus for alkoholmisbruket mitt og psykosemedisiner(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
-
etter å ha prøvd å drikke med antabus i kroppen, gjør man det sjelden en gang til(Sverre Bjertnæs Mine bilder 102 2021)