Det Norske Akademis Ordbok

anstøtssten

anstøtssten 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTanstøtsstein
ETYMOLOGI
etter tysk Stein des Anstoßes, grunnbetydning 'sten man lett snubler over'; jf. Esek 3.20 (opprinnelig fra Martin Luthers bibeloversettelse)
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
 årsak til moralsk fall eller ulykke
 | jf. anstøtsklippe
SITAT
  • når en rettferdig vender sig bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger [Herren] en anstøtssten i hans vei – han skal dø
     (Esek 3,20; 2011: snublestein)
litterært
 hindring for at noe kan bli gjennomført
; årsak til at noe mislykkes
SITATER
  • hvilke anstødsstene har du dog truffet paa din vandring
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 220)
  • sammen med Karl Johan hadde han lagt mange farlige anstøtssten paa lille Signes vei mot stjernerne
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 120 1929)
  • hva om selve navnevalget [riksmål] skulle vise seg å være en avgjørende anstøtssten?
     (Morgenbladet 21.09.2007/21)
  • en står innerst i kroken i uværsskuret, og så drønner de andre mot denne anstøtssteinen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 73 1997)