Det Norske Akademis Ordbok

ansen

ansen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLansent, ansne
nøytrum
ansent
flertall
ansne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ns(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av anse med suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 oppmerksom
; påpasselig
 | jf. ansig