Det Norske Akademis Ordbok

anomali

anomali 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anomalien, anomalier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anomalien
ubestemt form flertall
anomalier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anomali:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin anomali, fra gresk anomalia 'ulikhet, uregelmessighet', avledet av anomal; se anomal
BETYDNING OG BRUK
avvik fra regelen
; uregelmessighet
SITATER
  • sykdommer og anomalier i munn og kjeve
     (rygge-tannlegesenter.no 2011)
  • en forfatter er ikke et menneske, han er en – en anomali
     (Cora Sandel Kjøp ikke Dondi 156 1958)
  • en slegt av pessimister, hvor Banvilles lyse barnesind virker som en anomali
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 16 1923)
  • en skjebnesvanger anomali
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 101 1985)
astronomi
UTTRYKK
sann anomali
vinkelen mellom en linje fra Solen til planet eller komet og en linje fra Solen til perihel