Det Norske Akademis Ordbok

anobium

anobium 
substantiv
BØYNINGen; anobiumen, anobier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anobiumen
ubestemt form flertall
anobier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ano:´bium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, trolig via nylatin anobium 'livløs', av an- og en avledning i nøytrum av gresk bios 'liv' (jf. bio-), idet billen er kjent for å spille død når den blir oppdaget
BETYDNING OG BRUK
zoologi, foreldet
 stripete borebille
SITAT
  • i Holdhus kirke er det anobier som er på ferde. De er ikke fullt så grådige som husbukken
     (Aftenposten 1964/341/3/6)