Det Norske Akademis Ordbok

annvinn

annvinn 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLannvint
nøytrum
annvint
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nvin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig av *andvinn, til and- og vinne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, alminnelig med formelt subjekt
 travel
SITATER
  • han hadde saa anvindt, at han ikke vilde indom på gjesteri
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 45 1923)
  • det var urolig og annvint omkring en
     (Magnhild Haalke Åkfestet 193 1936)