Det Norske Akademis Ordbok

annuum

annuum 
substantiv
BØYNINGet; annuumet, annua
UTTALE[a´n:u-um]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin annuum, nøytrum av annuus 'årlig', avledet av annus 'år'; jf. anno
BETYDNING OG BRUK
særlig offentlig administrasjon
 årspenger
; årlig bevilgning till institusjon e.l.
EKSEMPLER
  • universitetenes annua
  • føre regnskap for instituttets annuum