annuale
substantiv
BØYNINGet; annualet, annualer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
annualet
ubestemt form flertall
annualer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anua:`le]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin annualis 'årlig', avledet av annus 'år'
BETYDNING OG BRUK
sjelemesse som leses et
helt år igjennom