annihilasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; annihilasjonen, annihilasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annihilasjonen
ubestemt form flertall
annihilasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anihilaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin annihilatio (genitiv annihilationis), verbalsubstantiv
til annihilare 'tilintetgjøre', jf. annihilere
BETYDNING OG BRUK
1
ødeleggelse
; tilintetgjørelse
2
fysikk
det at en elementærpartikkel og dens antipartikkel ved
sammenstøt forsvinner og omformes til energi
3
teologi
Guds tilintetgjørelse av det onde på dommens dag