annihilasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; annihilasjonen, annihilasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annihilasjonen
ubestemt form flertall
annihilasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin annihilatio (genitiv annihilationis), verbalsubstantiv
til annihilare 'tilintetgjøre', jf. annihilere
BETYDNING OG BRUK
1
ødeleggelse
; tilintetgjørelse
2
fysikk
det at en elementærpartikkel og dens antipartikkel ved
sammenstøt forsvinner og omformes til energi
3
teologi
Guds tilintetgjørelse av det onde på dommens dag