Det Norske Akademis Ordbok

annihilasjon

annihilasjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; annihilasjonen, annihilasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annihilasjonen
ubestemt form flertall
annihilasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anihilaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin annihilatio (genitiv annihilationis), verbalsubstantiv til annihilare 'tilintetgjøre', jf. annihilere
BETYDNING OG BRUK
ødeleggelse
; tilintetgjørelse
fysikk
 det at en elementærpartikkel og dens antipartikkel ved sammenstøt forsvinner og omformes til energi
teologi
 Guds tilintetgjørelse av det onde på dommens dag