annamitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; annamitten, annamitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annamitten
ubestemt form flertall
annamitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anami´t:]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av stedsnavnet Annam; navn på en del av Vietnam
(tidligere navn på keiserrike i Sørøst-Asia)
BETYDNING OG BRUK
person fra Annam