anna
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; annaen, annas eller annaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annaen
ubestemt form flertall
annas eller annaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´n:a]
ETYMOLOGI
jf. engelsk anna, ana, fra hindi
BETYDNING OG BRUK
tidligere
skillemynt i Pakistan (til 1964) og India (til 1961),
1/16 av en rupi