Det Norske Akademis Ordbok

anklet

anklet 
substantiv
BØYNINGen; ankleten, anklets
UTTALE[æ´ŋklet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk anklet, avledet av ankle 'ankel' med diminutivsuffikset -let
BETYDNING OG BRUK
mest militærvesen
 gamasje som festes rundt nedre del av uniformsbuksen over støvlene