anklet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ankleten, anklets 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ankleten
ubestemt form flertall
anklets
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ´ŋklet]
ETYMOLOGI
fra engelsk anklet, avledet av ankle 'ankel' med diminutivsuffikset -let
BETYDNING OG BRUK
mest militærvesen
gamasje som festes rundt nedre del av uniformsbuksen over
støvlene