anke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anken, anker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anken
ubestemt form flertall
anker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ŋkə]
ETYMOLOGI
jf. svensk anka 'tam and (især om stokkand)', fra nedertysk antke (variant ank), diminutiv av ant 'and'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt