anke substantiv BØYNINGen; anken, anker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall anken ubestemt form flertall anker UTTALE[a`ŋkə] ETYMOLOGI jf. svensk anka 'tam and (især om stokkand)', fra nedertysk antke (variant ank), diminutiv av ant 'and' BETYDNING OG BRUK dialektalt havelle
