Det Norske Akademis Ordbok

anilin

anilin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; anilinet, aniliner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anilinet
ubestemt form flertall
aniliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anili:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Anilin, nydannelse av portugisisk anil 'indigoplante', fra arabisk, av bestemt artikkel og et substantiv med betydningen 'indigoplante'
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 fargeløs, giftig væske, det enkleste og viktigste aromatiske aminet, brukt bl.a. til fargestoffer (anilinfarger) og legemidler
; aminobenzen
; fenylamin
2 
muntlig
SITAT
  • fru Marcussen gik med røde kappebaand som var farvet i anilin
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 100 1915)