Det Norske Akademis Ordbok

anilin

anilin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; anilinet, aniliner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anilinet
ubestemt form flertall
aniliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anili:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Anilin, nydannelse av portugisisk anil 'indigoplante', fra arabisk, av bestemt artikkel og et substantiv med betydningen 'indigoplante'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 fargeløs, giftig væske, det enkleste og viktigste aromatiske aminet, brukt bl.a. til fargestoffer (anilinfarger) og legemidler
; aminobenzen
; fenylamin
muntlig
SITAT
  • fru Marcussen gik med røde kappebaand som var farvet i anilin
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 100 1915)