anilin
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; anilinet, aniliner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anilinet
ubestemt form flertall
aniliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anili:´n]
ETYMOLOGI
fra tysk Anilin, nydannelse av portugisisk anil 'indigoplante', fra arabisk, av bestemt artikkel og et substantiv med betydningen 'indigoplante'
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
fargeløs, giftig væske, det enkleste og viktigste aromatiske aminet, brukt bl.a. til fargestoffer (anilinfarger)
og legemidler
; aminobenzen
; fenylamin
2
muntlig
SITAT
-
fru Marcussen gik med røde kappebaand som var farvet i anilin