anhørig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLanhørig 
nøytrum
anhørig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nhøri]
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk form anhørig og eldre svensk anhörig (adjektiv) i samme betydning; fra middelnedertysk anhorich; jf. tysk angehörig
BETYDNING OG BRUK
foreldet
tilhørende
SITATER
-
[jeg] maa snarlig tænke paa til graven frem at famle. Derfor være al min eje dig [Judith] anhørig
-
de til «klagemuren» anhørige kunne så settes til produktivt arbeide(Aftenposten 20.05.1975/14)