Det Norske Akademis Ordbok

angelus

angelus 
substantiv
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ŋgəlus], [aŋʃəly´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin angelus, forkortelse for frasen Angelus domini 'Herrens engel', bønnens åpningsord
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 bønn som katolikker ber når bedeklokken ringer (morgen, middag og kveld)
SITAT
  • klokken i domkirketaarnet ringte til Angelus, saa luften dirret af dens dybe toner
     (Aftenposten 26.04.1914)
     | føljetongen Kjærlighed ved stedfortræder
litterært
 klang av slik bedeklokke
SITAT
  • overført
     
    skogens yndig bortgjemte blomsterklokke svang sit angelus for disse blomsters klynger
     (Olaf Bull Digte 124 1909)