ange
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; angen, anger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
angen
ubestemt form flertall
anger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt angi 'brodd'; gammelhøytysk ango 'brodd, hengsel', middelhøytysk ange 'fiskekrok, hengsel', gammelengelsk anga 'brodd, hengsel'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
1.1
tagg
1.2
tann på gaffel
2
dialektalt
gren
SITAT
-
hele ladefalten ramlet ned, fra ange til ange [på eiketreet]