Det Norske Akademis Ordbok

anfenger

anfenger 
substantiv
BØYNINGen; anfengeren, anfengere
UTTALE[a´nfeŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Anfänger, grunnbetydning 'nybegynner', avledet av anfangen 'begynne'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
 liten figur som samler buer eller lar en viss arkitektonisk masse springe frem eller utheve seg
SITAT
  • to nye anfengere for Vestfronten [på Nidaros-domen] ferdig
     (Dagbladet 1939/61/2/3)