anfang
substantiv
BØYNINGen; anfangen, anfanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anfangen
ubestemt form flertall
anfanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nfaŋ]
ETYMOLOGI
fra tysk Anfang 'begynnelse'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, arkaiserende
begynnelse
SITAT
-
[jeg] synes det er morsomt med André Bjerkes prolog om kunsten, en fin anfang(Aftenposten 25.04.1992/24)
2
typografi
stor begynnelsesbokstav
; initial