Det Norske Akademis Ordbok

andnegl

andnegl 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. islandsk annögl, engelsk agnail, av gammelengelsk angnægl, første ledd muligens av gammelengelsk ange, enge 'trang', jf. norrønt ǫngr 'trang'
BETYDNING OG BRUK
i flertall
 
andnegler
 dialektalt
 sprekker, sår ved neglerøttene