Det Norske Akademis Ordbok

andlet

andlet 
substantiv
BØYNINGet; andletet, andlet
UTTALE[a`nlet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt andlit, sammensatt av and, se and-, og litr 'utseende' (jf. lett, lød); eldre dansk andled, anlede, svensk anlete, tysk Antlitz, gammelengelsk andwlita
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 ansikt
SITATER
  • kull-sorte hår om anlet langt og blegt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 70 1870)
  • hun stod der med sit andlet imot kveldens sol
     (Hans E. Kinck Driftekaren 13 1908)