andøve
verb
MODERAT BOKMÅLandøvde / andøvet, andøvd / andøvet, andøving 
preteritum
andøvde / andøvet
perfektum partisipp
andøvd / andøvet
verbalsubstantiv
andøving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`n:øvə]
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt andǿfa, opprinnelig trolig *anddǿfa, av and-, og et
verb av uviss opprinnelse, muligens beslektet med norrønt dafla 'plaske, røre i vann'; jf. dialektalt dave 'ligge på årene'; eller av norrønt *andhǿva, hvor verbet er beslektet med høve (verb), jf. islandsk hæfa 'gi en viss retning', svensk andöva
BETYDNING OG BRUK
holde (en båt) på samme sted, mot vind og strøm, med årene
SITATER
-
hun andøvede hans båd
-
vi måtte ligge og andøve udenfor med båden
-
overførtunderligt … at se dig sidde slig i dødvandet, onkel, og andøve mod tiden
-
hun andøvet svakt i strømmen for å holde seg klar av odden