andørje
substantiv
BØYNINGen; andørjen, andørjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
andørjen
ubestemt form flertall
andørjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`n:ørjə], [a`ndørjə]
ETYMOLOGI
av dialektalt andyrgje, andyrje, andørje, av norrønt *andur-dyrgja, sammensatt av ǫndurr 'ski'; se ånder, og *dyrgja; jf. dialektalt (ski)dyrgje 'skispor, løype'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt