Det Norske Akademis Ordbok

anchus

anchus 
substantiv
BØYNINGen; anchusen, anchuser
UTTALE[a´ŋkus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin anchusa, fra gresk ankhousa
BETYDNING OG BRUK
botanikk, sjelden
SITAT
  • hendes blik gjorde min barm til engen af mørke anchuser blaa
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 49)