Det Norske Akademis Ordbok

anbyder

anbyder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anbyderen, anbydere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anbyderen
ubestemt form flertall
anbydere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nbydər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til anbud; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
en (person, firma) som gir anbud
; anbudsgiver
SITATER
  • elektriske arbeider bortsettes til billigste anbyder
     (Flekkefjordsposten 1969/69/4/7)
  • kommunen [vil] forsøke å forhandle med anbyderne for å se om det er mulig å få ned prisen på bruprosjektet
     (Stavanger Aftenblad 19.05.2015/13)