Det Norske Akademis Ordbok

anatom

anatom 
substantiv
BØYNINGen; anatomen, anatomer
UTTALE[anato:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Anatom, til gresk anatomia, anatome; se anatomi
BETYDNING OG BRUK
person som har anatomi som fag, dvs. læren om organismers og organers indre bygning
SITATER
  • det hul, som anatomerne kalder foramen occipitale
     (Aftenposten 24.11.1914/5 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • diskusjonene går like livlig som i den store Vesalius’ dager, renessansens berømte anatom
     (Børre Qvamme Italia 14 1955)
  • da Vinci skar i kropper, på sin tid var han verdens fremste anatom
     (Tove Nilsen Lystreise 37 1995)