anastomose
substantiv
BØYNINGen; anastomosen, anastomoser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anastomosen
ubestemt form flertall
anastomoser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anastomo:`se]
ETYMOLOGI
fra nylatin anastomosis, til gresk anastomoun 'forsyne med munn eller munning, åpne', av ana, se ana-, og en
avledning av stoma 'munn, åpning'
BETYDNING OG BRUK
biologi
forbindelse mellom blodkar, nerver, sopphyfer e.l.