Det Norske Akademis Ordbok

anaplasi

anaplasi 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anaplasien, anaplasier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anaplasien
ubestemt form flertall
anaplasier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anaplasi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av ana- og en avledning av gresk plassein 'danne, forme'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 degenerering av utviklede og spesialiserte celler til mer primitive former