Det Norske Akademis Ordbok

anamorfose

anamorfose 
substantiv
UTTALE[anamårfo:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av ana- og en avledning av gresk morphe 'form, skikkelse'; jf. metamorfose
BETYDNING OG BRUK
optikk
 fordreining av et bilde på en slik måte at det synes riktig når det betraktes på skrå fra en viss vinkel, i et speil av en viss form eller gjennom et glass slipt på en bestemt måte