anamnese
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anamnesen, anamneser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anamnesen
ubestemt form flertall
anamneser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anamne:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
redegjørelse for hvordan en sykdom, en plage har utviklet
seg, basert på pasientens gjengivelse eller gjengivelsen til en pårørende
eller omsorgsperson
SITATER
-
skyldreaksjoner etter [abort]inngrepet forekom hyppigere blant de som i sin anamnese hadde hatt depressive symptomer tidligere
-
utredning av bindevevssykdom innebærer grundig anamnese og fullstendig klinisk undersøkelse(Jens Vikse et al. (red.) Revmatologi 244 2024)
2
filosofi, i platonismen
erkjennelse oppfattet som sjelens erindring om ideer fra
en tidligere tilværelse
3
retorikk
brå overgang til noe tilsynelatende glemt
4
religion
ledd i den kristne nattverdsliturgien hvor minnet om Kristi
frelsesverk uttrykkes
| jf. epiklese
SITAT
-
de følgende ledd [i nattverdshandlingen] er knyttet til innstiftelsesordene i form av en anamnese, en formel som begynner med ordene «Ihukommende hans frelsende bud ...»